AAARRRRGGHH…!
Noen ganger får jeg bare lyst til å skrike. Men jeg veit det ikke nytter fordi det er ingen som hører uansett. De kan late som de hører, men de gjør det ikke. Er vel kanskje det som gjør mest vondt. Skrik blir ignorert, eller bare reagert rart på. Forståelig. Ja kanskje. Ihvertfall ikke akseptabelt. Hvorfor stopper ingen når de hører skrik? Ingen kommer bort og lurer på hvorfor all den stille buldringa tok sted. Alle bare fortsetter med sitt, mens man fortsetter å skrike, helt til man blir sliten, og ikke gir lyd fra seg mer.

Skriv et svar